Finsk lapphund er i gruppen "stillende jakthunder"

Å "stille" betyr i denne sammenheng å "fastholde" og det var nettopp det disse jakthundene gjorde. Dette ved å gå eller løpe rundt om byttet og gjø mye og høyt! På denne måten "forvirre" og dermed fastholde byttet inntil jegeren kom frem for å drepe det. Byttet kunne være typisk storvilt som elg eller bjørn. Fra historiske beretninger er lapphunden beviselig brukt til bjørnejakt og den er en av meget få racer med tilstrekkelig mot for dette.

De lapphunder som egner seg til jakt er forøvrig som jakthunder flest ikke så gode familiehunder som sine mykere artssøsken. En god jakthund må ha stort mot, være noe skarpe og være meget selvstendige.

En  periode jobbet jeg mye med å få innhentet informasjon om FL og jakt fra inn og utland. Dette viste seg vanskelig. Jeg henvendte meg etterhvert til ulike steder i Finland men svarene derfra var entydige.

"Vi ønsker å promotere finsk lapphund som en familiehund, ikke en brukshund"

En merkelig holdning. Dog brukes Karo til en variant av fuglejakt. I rypeterrenget utstyres han med en litt tung kløv og vi går alltid i motvind. Kløven er for å dempe hunden, hindre han i å rase over terrenget. Motvind fordi rypene skal merke oss senere enn hundenesen. Når det så er ryper i terrenget synes det på Karo ved svært økt intensitet. Da holder partneren hunden igjen mens jeg selv "støkker" fuglen. Dette er ingen effektiv jaktform men vi har det GØY!!!

På skogsfugl har han helt klart egenskaper som "tre-skjeller" men vi har ikke brukt tid på å lære han dette.

Noe Karo er veldig flink på er spor, noe vi kanskje vil utvikle i bruksøyemed. Ikke konkurranse med pinneplukking m.v

Alt i alt er jeg rimelig sikker på at FL, iallefall Karo, kunne blitt trenet til elg og annet storvilt.

En bekjent av oss har en svensk lapp som brukes på hjortejakt. Ulovlig er det da lapphundens "offisielle" mankehøyde er for stor. Dette er dog en meget liten tispe som er under kravet. Hun er en artig sak, plukker UTELUKKENDE ut storhjort........